Ny singel fra Silje

I dag slapp Silje Hrafa den nye singelen «Again and Again».
Låten er den første singelen fra det kommende albumet «Paper bag poetry» som forventes seinere i sommer.

I dag slapp Silje Hrafa den nye singelen «Again and Again».
Låten er den første singelen fra det kommende albumet «Paper bag poetry» som forventes seinere i sommer.

Under årets Pride House forsøker arrangørene å lokke med debatten «You look so Shane today!». Hva er det med Shane (karakteren i tv-serien «The L Word), og hvilken nerve har karakteren truffet?
Vi spør om det er andre skjønnhetsidealer blant damer som liker damer, enn blant «heteroene», og om det er mulig å få seg et ligg, hvis man går på byen med hår under armene og hår på legga. Hvordan er idealene på So, i motsetning til idealene som er gjeldene hos Oslo Queer? Er det greit å komme glattbarbert og sminket på Blitz?
Med perspektiver fra ulike hold i det skeive miljøet, skal vi se på skjønnhet blant skeive jenter spesielt, hvordan det har utviklet seg og hvordan det er forventet at man skal se ut på byen i dag. Hvis heteronormen ikke følges, vil det oppstå andre normer å forholde seg til?
Jeg elsker Shane og tv-serien «The L Word», MEN det er fire år siden siste episode av serien ble sendt. Verden har gått videre! En diskusjon basert på Shane er så utdatert at jeg er overrasket over at noen kunne komme på ideen! Kom igjen, folkens!
Lørdag 22. juni, klokken 12.30

Rosie O'Donnells eks-kone, Kelli Carpenter, giftet seg nylig med mezzo-sopranoen Anne Steele. I en lang artikkel skriver The New York Times om romansen og bryllupet.
De to kvinnene møttes for over et tiår siden, men det var først i 2010 at vennskapet utviklet seg til noe mer.
In spring 2010, Ms. Steele, who is from an Indiana family filled with singers, was sitting at a dance party on an ocean liner in Hawaii when she felt the brush of Ms. Carpenter’s hand against hers.
“It was out of nowhere,” Ms. Steele said. “And I was like, um, is she holding my hand?”
She was. For years, Ms. Carpenter had maintained an air of brusque efficiency onboard the cruises (friends describe her as so organized that while they’re making lists for today, she’s already on to tomorrow’s).
“She was always working and always very closed off,” Ms. Steele said. “She had to be. It was like she was running a 4,000-person wedding for seven days at a time.”
But on this particular evening, after hanging out with and (could it be?) even flirting with Ms. Steele on the beach that afternoon, she let her guard down. Once again single and not looking for anything serious, Ms. Carpenter said that she decided “I’m just going to hold her hand and see what it feels like.”
“I thought she just accidentally touched my hand,” said Ms. Steele, who also was single at the time. “And then I thought, she’s definitely really touching my hand. It was so fifth grade. My face was bright red, and I wondered, ‘Is anybody seeing this?’ ”
During their years as friendly acquaintances back in the city, the women had shared the occasional cup of coffee or movie, “but it was not like we were best friends,” Ms. Steele said of Ms. Carpenter, who was ostensibly her boss.
“She’s an absolutely stunning performer, she’s got an unbelievable voice, she’s beautiful to look at,” Ms. Carpenter said. “But I never felt that I got to know the other parts of her that I did on that trip. Then all of the sudden I was like, ‘Wow, she’s smart, too, and engaging and interesting and funny’ — all the things I felt I didn’t know that much of, having worked with her.”
After the hand-holding episode, Ms. Steele excused herself for bed, but not before planting an awkward good-night kiss on Ms. Carpenter’s lips. The next morning, she arrived at the staff meeting wearing dark glasses, the better to cloak her expression as she simultaneously looked and tried not to look at Ms. Carpenter, who was clearly doing the same. The chemistry was hard to ignore.
Finally Ms. Steele sent a text from across the room: “You want to make out?”
To which Ms. Carpenter responded, “Yes!,” inaugurating what she called “our teen romance.”

«Dear friend, I’m writing to tell you, among other things, that I am super gay. This may or may not come as a surprise to you. If it does: Surprise! If it does not: You were right all along! Either way: Hooray!»
Slik innleder den amerikanske artisten Jenny Owen Youngs sitt «ut-av-skapet-brev» på bloggen everyoneisgay.com.
I blogginnlegget skriver Jenny at hun ikke ønsket å komme ut av skapet. Hun ønsker ikke at å «å komme ut av skapet» skal være nødvendig for noen.
«A short list of things I’d rather be doing than “thinking about being gay” includes (but is not limited to) writing a song, reading a book, climbing a tree, dancing a jig, and watching Buffy the Vampire Slayer for the zillionth time. Don’t get me wrong - I think it is in the best interest of everyone to strive for a greater understanding of the self. I just wish that being gay (or transgender, or asexual, or fill-in-the-blank here) was as unremarkable to the masses as being left-handed or blonde.»