«Koselig med peis» - 1x06

I den siste episoden av tv-serien «Koselig med peis» finner de to brødrene hverandre og historien ender lykkelig, for noen…

Joda, jeg vet at det er noen uker siden den siste episoden av serien ble sendt på NRK – men siden jeg først hadde begynt med recaps, så måtte jeg jo fullføre. Derfor tar vi en foreløpig siste titt på den dysfunksjonelle familien.

 

Bente viser frem leiligheten som sønnenes halvsøster skal få låne av skolen hun driver. I mens kommer yngste sønnen Terje hjem til henne for å be om unnskyldning.

 

Lesbene har hvit måned, men det betyr ikke at det ikke finnes noen vin-kartonger gjemt rundt i leiligheten. Liv har sin gjemt under sofaen.

 

Litt rødt i glasset, og samtalen er i gang mellom de to.

- Det går bedre eller?
- Ja, det går bedre og bedre. Jeg har strengt tatt ingen jobb eller plan eller ide om hva jeg skal ta meg til, men mamma tror at jeg er narkoman – så jeg tenkte jeg skulle komme å si at jeg i hvertfall ikke er det.

Liv tilbyr samboerens ikke-narkomane sønn å låne litt penger. – Det er klart du skal låne litt penger av oss, vi har jo penger! Du er jo gutten hennes, Terje.

 

Bente er overrasket over besøket når hun kommer hjem. Hun samler seg, tilbyr sønnen mat og spør hun han trenger noe.

- Liv sa at jeg kanskje kunne låne litt penger?
- Vi har masse mat i fryseren, og vi har sånn fryseelementer så du kan jo egentlig bare ta hva du vil… Hvor mye trenger du?
- Mamma, det er til husleia.

 

Liv er ikke helt imponert over måten samboeren taklet situasjonen på.

- Er du fornøyd nå?
- Hva?
- Fikk du ham til å krype laft nok, eller skulle du helst hatt han helt ned på knærne?
- Du skjønner vel hva de pengene går til?
- Bente, ikke spill dum. Du vet jo godt at han ikke er narkoman. Du har akkurat vært å ordnet leilighet til en jente som ikke en gang er i slekt med deg, men når sønnen din kommer og trenger til husleie så oppfører du deg som en indignert maktsjuk gammel lesbe!

Ojoj, her kommer virkelig skjelldsordene frem. Hvor hvem vil vel være ei gammel lesbe? Det blir for dumt!

 

Først krangler de litt om Terje, så krangler de litt om morsrollen – så kommer de inn på det virkelige problemet.

- Det handler om deg. Du er egoistisk og sjølopptatt, er du. Du er sur for at du ikke har klart å temme Terje til å bli den lydige lille labradoren du alltid har ønsket deg.
- Er det sånn du tenker? Hvor lenge har du tenkt sånn?
- Jeg er bare litt lei av deg og den der familien din.
- Men herremin du kan jo bare reise fra den! Hvorfor gjør du ikke det da?! Har du tenkt å gå fra meg?

Lykkelige lesber er oppskrytt – hvem trenger vel det? Dette er ansiktet til ei som nettopp har forlatt kjæresten sin.

 

Terje og Bente skværer opp. Terje vil ikke være i krig med sin mor, og moren vet det så alt for godt.

 

Middag alene – stakkars gamle mor? To sekunder seinere kommer Liv inn gjennom døra. Hun trodde ikke Bente var hjemme og skal bare hente noe.

 

Og tror du ikke gamla klarer å overtale Liv til å bli til middag?

- Du, en ting. Jeg vil bare ikke at du skal tro at Torunn og jeg… eh…
- Hehe, men hun er jo en flott dame hun da.
- Nei, det er hun ikke!
Så har Liv ikke vært utro med andre kvinnelige lærere på skolen. Men selvhjelps cd har hun fått av henne. Så mobber de andre ”lilla-damene med flagrende gevanter”.

 

Mens Liv fortsetter å samle sammen noen nødvendige saker nå som hun ikke bor i leiligheten lengre, hører hun plutselig at Bente har satt på cd’en de akkurat mobbet. La oss omfavne de siste gjenstående lesbeklisjeene!

 

Bente må jo finne ut hva Liv og Torunn tilbringer kveldene med. Den dype stemmen på cd’en ber dem legge seg ned. Rektoren følger instruksjonene, mens Liv ler. Det er nok lenge siden hun var sett dama på den måten. Litt himling med øynene, og så ligger de begge midt på stuegulvet.

 

Stemmen ber dem gå inn i en heis. De begynner i tiende etasje og skal i kjelleren. Liv danser i sin flotte heis, mens Bente står stiv i sin gamle kasse.

 

I kjelleren er det mørkt, men det føler seg trygge. Så kjenner de hendene til stemmen. En på brystet og en… ja… så kysser ham dem. 

Reaksjonen i det det går opp for damene at mannen bak stemmen tafser på dem er strålende og ekte. For er det noe de fleste lesber ikke liker – så er det menn som tafser på dem.

 

Da er det bedre å ta ett glass rødvin i sofaen.

- Vet du hva? Vi skulle aldri latt skam og moral stå mellom oss og en god caborne.
- Hm… for et litt kortere, men mye hyggeligere liv.
- Kanskje det bare var det? Kanskje vi aldri skulle hatt noen hvit måned oppi alt det her.
Pinlig taushet – lenge
- Bente…
- Jeg vet det… Jeg vet det…

Og det var det siste vi så til dem. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om fremstillingen av de to skeive kvinnene i serien. Noen av klisjene og kommentarene blir for opplagte, tragiske og nedlatende - men så fremstilles jo ikke noen av de andre karaktertypene noe bedre.

 

Jeg tror jeg trenger en sesong til av «Koselig med peis» før jeg kan konkludere...